Hva er egentlig lovkravene for å drive et AS?

Det er mange som starter AS uten å ha helt kontroll på hva selskapsformen faktisk krever av deg. Og det er ikke rart — aksjeloven er ikke akkurat skrevet for å underholde. Men det finnes noen krav du faktisk bør kjenne til, enten du er daglig leder, styremedlem eller eneste aksjonær i ditt eget énpersonsforetak.

Her er en jordnær gjennomgang av det viktigste.

Aksjekapital — minimumsbeløpet som alltid dukker opp

Et AS må ha en aksjekapital på minst 30 000 kroner. Disse pengene må faktisk være skutt inn i selskapet — ikke bare lovet. De kan brukes til drift, men selskapet må til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital og likviditet.

Det er det siste punktet mange glemmer. Det holder ikke å ha 30 000 kroner i starten hvis egenkapitalen etter hvert spises opp. Styret har et selvstendig ansvar for å følge med på dette — og handle hvis det begynner å skrante.

Styre — du trenger minst én

Alle aksjeselskaper må ha et styre. Minimumskravet er ett styremedlem, men har selskapet mer enn 3 millioner i aksjekapital, kreves det minst tre.

Styret er ikke bare en formalitet. Det er styret som har det øverste ansvaret for forvaltningen av selskapet — og det er styret som signerer årsregnskapet, tar beslutninger om utbytte og setter retningen for virksomheten.

Mange som driver et lite AS er både daglig leder, styreleder og eneste aksjonær. Det er helt lovlig. Men rollene har faktisk ulike ansvarsområder — og det er lurt å ha det klart for seg.

Generalforsamling — selskapets øverste myndighet

En gang i året må det holdes ordinær generalforsamling, normalt innen seks måneder etter regnskapsårets slutt. Her skal aksjonærene:

• Godkjenne årsregnskapet og årsberetningen

• Bestemme hva som skal skje med overskuddet (eller underskuddet)

• Velge styre, hvis det er aktuelt

Selv om du er alene i selskapet, skal dette gjennomføres og protokollføres. Det høres byråkratisk ut — og det er det litt — men det er faktisk ikke så mye arbeid å sette seg ned og skrive en kort protokoll én gang i året.

Regnskap og årsregnskap

Alle AS-er er regnskapspliktige. Det betyr at du må bokføre alle transaksjoner løpende gjennom året og utarbeide et årsregnskap — resultatregnskap, balanse og noter — som sendes til Regnskapsregisteret innen 31. juli påfølgende år.

Årsregnskapet må signeres av styret. Sender du det for sent, tikker det opp forsinkelsesgebyr. Det starter på noen hundre kroner og kan bli ganske saftig om det drar ut.

Revisjon — ikke alltid nødvendig

Har selskapet ditt færre enn 5 millioner i driftsinntekter, under 23 millioner i balansesum og ikke mer enn 10 ansatte, kan du velge bort revisjon. Det gjøres ved en beslutning i generalforsamlingen.

De fleste små AS-er velger dette bort — og det er fornuftig. Men det betyr at du selv har fullt ansvar for at regnskapet er riktig.

Aksjonærregister og aksjeeierbok

Selskapet skal til enhver tid ha en aksjeeierbok som viser hvem som eier aksjer og hvor mange. Den skal være tilgjengelig for aksjonærene, og endringer i eierforhold skal registreres løpende.

Rapportering gjennom året — fristene ingen vil glemme

Her er gjerne der det butter. Et AS har ikke én frist i året — det har mange, spredt utover hele kalenderåret. La oss gå gjennom dem.

Merverdiavgift (MVA)

Er selskapet registrert i Merverdiavgiftsregisteret — det vil si at du omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av 12 måneder — må du sende inn MVA-melding til Skatteetaten.

De fleste AS-er rapporterer annenhver måned (6 terminer), med frist den 10. i måneden etter terminens slutt:

Termin Periode Frist 1. termin Januar–februar 10. april 2. termin Mars–april 10. juni 3. termin Mai–juni 31. august 4. termin Juli–august 10. oktober 5. termin September–oktober 10. desember 6. termin November–desember 10. februar

Har du under 1 million i omsetning og lav MVA å betale, kan du søke om å rapportere én gang i året i stedet. Det gir færre frister å tenke på — men til gjengjeld en større engangsbetaling.

A-melding

Har du ansatte — eller tar du ut lønn til deg selv — må du sende A-melding til Skatteetaten hver eneste måned. Her rapporterer du lønn, feriepenger, naturalytelser og andre godtgjørelser. Dette er grunnlaget for beregning av skattetrekk og arbeidsgiveravgift.

Fristen er 5. i måneden etter lønnsutbetalingen. Med andre ord: lønn i januar → A-melding senest 5. februar.

Arbeidsgiveravgiften betales seks ganger i året, annenhver måned — i takt med terminene. Satsen varierer etter geografisk sone, men er 14,1 % for de fleste.

Skattemelding for selskapet

Én gang i året skal selskapet levere skattemeldingen for næringsdrivende. Her rapporteres skattepliktig inntekt, fradrag og grunnlaget for selskapsskatt — som er satt til 22 % av overskuddet.

Fristen er 31. mai, men med regnskapsfører eller revisor kan den forlenges til 31. august.

Selve skatten betales ikke med én gang — den fordeles på to terminer i påfølgende år:

• 15. februar — første termin

• 15. april — andre termin

Aksjonærregisteroppgaven

Innen 31. januar hvert år skal selskapet sende inn aksjonærregisteroppgaven til Skatteetaten. Her rapporterer du hvem som eide aksjer per 31. desember, eventuelle endringer i eierforhold gjennom året og utbytte som er utdelt.

Dette er grunnlaget for at aksjonærene får forhåndsutfylt sine personlige skattemeldinger riktig. Glemmer du denne, kan det gi feil i eiernes skattemeldinger — i tillegg til gebyr til selskapet.

En samlet oversikt over fristene

Hva Frist Frekvens MVA-melding (standard) 10. i måneden etter termin Annenhver måned A-melding 5. i påfølgende måned Månedlig Arbeidsgiveravgift Annenhver måned 6 ganger/år Aksjonærregisteroppgaven 31. januar Én gang/år Skattemelding (selskap) 31. mai (evt. 31. aug.) Én gang/år Selskapsskatt, 1. termin 15. februar (året etter) Én gang/år Selskapsskatt, 2. termin 15. april (året etter) Én gang/år Årsregnskap til Brønnøysund 31. juli Én gang/år Generalforsamling Innen 30. juni Én gang/år

Hvem passer dette ikke for?

Et AS er ikke alltid riktig valg. Har du lav omsetning og ikke behov for ansvarsbegrensning, kan et enkeltpersonforetak gi deg færre forpliktelser og lavere administrasjonskostnader. Et AS lønner seg gjerne når du begynner å tjene godt, ønsker å eie selskapet sammen med andre, eller vil skjerme privatøkonomien fra forretningsrisiko.

Å ha kontroll er ikke så vanskelig — hvis du har riktig verktøy

Mange synes dette høres mer overveldende ut enn det faktisk er i praksis. Det meste dreier seg om to ting: bokføre riktig underveis og huske fristene.

Har du et system som hjelper deg med løpende bokføring, varsler deg om frister og gjør det enkelt å holde orden på rapporteringen — ja, da glir det meste ganske greit.

Det er akkurat det vi har bygget Konrad for.

👉 Se hvordan Konrad hjelper deg holde orden på AS-et ditt — konradoffice.no